”Når starten er god, tjener alle på det!” Thorbjørn Karlsen, som er koordinator for programmet ”Ny som lærer”, informerte om mentorvirksomheten for nyutdannede lærere i barnehager, grunnskoler og videregående opplæring. Intensjonen for programmet er blant annet å bidra til at nyutdannede reflekterer over egen praksis, blir trygge og videreutvikler seg som lærere og fortsetter i yrket. Den veiledning og oppfølging programmet gir, er med på å sikre at jeg som nyutdannet lærer kjenner meg velkommen og opplever å være etterspurt. Veilederne vil spille en viktig rolle, de skal stabilisere forventninger og krav vi har til oss selv og fra omgivelsene. Programmet er for alle nyutdannede lærere i midlertidige eller faste stillinger, med mindre enn to års sammenhengende praksis. Jeg fikk et veldig positivt inntrykk av programmet, det er godt å tenke på at jeg ikke er helt alene med alle utfordringer og forventninger den dagen jeg skal ut i skolen!

I basisgrupper skulle vi drøfte hva en lærer bør ha ansvar for, og hva som gjør oss til profesjonelle lærere – hva er vår særegne kompetanse? Vi kom frem til at en lærer må ha ansvar for elevens læring knyttet opp mot læreplanen. Like viktig er å skape et godt klassemiljø, som sikrer gode forutsetninger for læring! Vi lærer best når vi trives, og vi trives best når vi lærer. Lærere har selv et eget ansvar for å kunne faget sitt, det er en viktig forutsetning for god undervisning. En lærer må ha evnen til å skape ro og gi elevene en god opplevelse av å være på skolen. Derfor er det avgjørende med et godt samarbeid med hjemmet. En profesjonell lærer bruker sin fagkompetanse og sine erfaringer på en positiv måte, han eller hun benytter sin pedagogiske innsikt ved å legge til rette for variasjon i organisering og intensitet i opplæringen.

Erik Otto Lund hadde en forelesning med fokus rettet mot ”Skolens syn på den profesjonelle lærer”. Lund er rektor ved Gressvik Ungdomsskole, og skolen har erfaringer fra studenter i praksis. Han snakket om forventninger til nyutdannede lærere og gjorde oss oppmerksomme på at det er en tøff og utfordrende jobb. Det visste nok de aller fleste av oss! Han begynte med å snakke om ”oppdraget”, hvor vi fulgte opp med spørsmålet ”mission impossible?”. alle lærere, Både nye og erfarne må kjenne planverket! Vi er bundet av opplæringsloven og forskriftene til loven, vi må ha god forståelse av Kunnskapsløftets tre deler; Generell del, Prinsipper for opplæringa (Læringsplakaten) og til Fagplandelen – som sier noe om formål med faget, kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.

En god lærer legger til rette for gode læringssituasjoner, legger til rette for variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt lærestoff og læremidler. Tilpasset opplæring skal være variasjon, viktig å se enkelteleven. En god lærer må ha kunnskap om foreldre-skole-samarbeid, kunne samarbeide med kollegaer for å drive skoleutvikling – være en del av en lærende organisasjon. Rektor Lund forventer et konstruktivistisk læringssyn, en elevaktiv skole og gode holdninger!

En god lærer skal være lederen av elevenes arbeidsfellesskap, være en tydelig voksen, kunne ta avgjørelser i klasserommet, være et forbilde og en god rollemodell, være sterk faglig, være lojal og ha autoritet. Norske elever er selvstendige og har masse selvtillit, de er kreative og engasjerte. Rektor Lund kunne fortelle at over 30 % av elevene mener det er plagsomt mye uro i timene og at lærere kommer ofte for sent.

Til slutt fikk vi en forsikring om at det er svært spennende å arbeide i skolen, det finnes mange hyggelige elever, men også noen utfordringer. Hva gjør en god lærer når det oppstår uventede situasjoner? Han eller hun har kontroll, har alltid en plan A, B og C J Undersøkelser viser at den faktor som teller mest for elevene, er læreren. Den engasjerte og positive læreren som bryr seg om elevene, har mye å gå på!

To nyutdannede lærere fortalte om sitt møte med skolen, hvor de hadde svært ulike erfaringer. Det var nyttige historier og ta med seg. På slutten av dagen ble vi delt i mindre grupper og fikk stille spørsmål, dele erfaringer og synspunkter med de nyutdannede lærerne.

Dette var en svært innholdsrik dag og jeg har fått med meg flere nyttige ting. Det var utrolig godt å få høre om overgangen fra å være student til å bli lærer! Betryggende å kjenne til programmet ”Ny som lærer”.

En flerkulturell skole hva er det? Kari Spernes innledet dagen med å definere en del grunnleggende begreper. Kunnskapsdepartementet har laget en strategiplan for ”Likeverdig opplæring i praksis”. Den skal sikre at alle har de samme rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, religion, seksuell orientering eller funksjonsdyktighet. Strategiplanen har virket siden 2004, men er revidert i 2007. En rekke tiltak er satt i gang, og i den nye revisjonen er det nye tiltak som vil bidra positivt. Man har nemlig sett at skoler kan være med på å forsterke forskjeller!

En flerkulturell skole kjennetegnes ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldre og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling. (Kunnskapsdepartementet)

Kari tok oss med på en historisk reise for å avkrefte myten om innvandring som et nytt fenomen. Allerede på 1200-tallet ble konkurranseargumenter brukt for å gjennomføre innvandringsrestriksjoner. Fremmedfiendtlige argumenter dukket opp på 1600-tallet, og en rekke andre argumenter er blitt brukt opp igjennom tidene. På seks år snudde vi helt om i innvandringspolitikken. Fra St.meld. 45, 1968-69: ”Vi må regne med at flere utlendinger vil bo og arbeide i Norge… denne utviklingen må betraktes som naturlig og ønskelig, og det bør fra myndighetenes side legges minst mulig hindringer for dette”, til full innvandringsstopp i 1975! Hva skjedde? Den gangen tok Norge i hovedsak imot pakistanere og tyrkere, vi erfarte at det kom mennesker som gjorde ting på andre måter enn det vi var vant til.

Identitet – hva gjør oss til den vi er? Som innvandrer er man ukjent og sårbar i alt det ukjente. Familien, ætt/slekt, nasjonalitet/statsborgerskap, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse/yrke, sosial klasse, navn, kultur, religion, livsstil, politikk og individualitet er alle viktige trekk som er med på å forme identiteten til hvert enkelt menneske. Vi mennesker har flere identiteter, de er skiftende og ustabile – avhengig av hvilke situasjoner vi er i. Det er viktig å skille på individuell identitet og kollektiv identitet. Det første er hvordan en person oppfatter seg selv, det andre er hvilke grupper en person føler seg knyttet til. Mange nordmenn generaliserer og plasserer personer med minoritetsbakgrunn som representanter for ”de kriminelle”. Det er svært uheldig, et tegn på uvitenhet. Vi må behandle hvert individ som enkeltindivider!

Alle mennesker har en form for tilhørighet, enten det er på et religiøst -, etnisk – eller klasse grunnlag, på grunn av alder eller kjønn. Å tape sin tilhørighet kan være å skifte språk, navn, klesdrakt, matvaner, tradisjoner eller religiøse markeringer. Det kan få store konsekvenser for den som føler at tilhørigheten er truet. Vi har i tillegg ulike kulturforståelser, kultur kan være så mangt. Det oppleves veldig forskjellig fra person til person, vi kan skille mellom det tradisjonelle samfunnet og det moderne samfunnet. Gode innlemmingsstrategier er avgjørende for god integrering, som er et mål for skole og barnehage. Regjeringen arbeider mot rasisme og for et tolerant, flerkulturelt samfunn. Det finnes ulike strategier for innlemming i samfunnet, både gode og dårlige løsninger:

·         Segregering – beholder sin opprinnelige identitet

·         Assimilering – blir norsk, gir avkall på den opprinnelige identiteten

·         Integrering – tar var på det man har med seg, tilpasser seg det nye (2 kulturer møtes)

·         Inkludering – er ikke skikkelig definert, blir brukt forskjellig

Det er ingen tvil om at de som klarer seg aller best hører til i gruppen integrering.  Dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men som også gjør bruk av vertslandets kultur. De velger seg det beste fra begge verdener og scorer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet.

For en god integrering i skolen må det samarbeides med hjemmet. Som lærere er vi forplikta til å skape et godt foreldresamarbeid, vi er pålagt fra Barneloven.

 ”Dersom skolen skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner hverandre og hverandres barn.” (Generell del, K06)

All forskning viser at samarbeid hjem skole er utrolig viktig. For å skape tilhørighet og trygghet, hos både elever og foreldre. En forståelse av hverandres kulturer er nødvendig for å oppnå respekt begge veier. Både skolen og hjemmet har de beste intensjoner for eleven, det skal det ikke være tvil om. Til slutt så vi en film, laget av pedagogisk senter i Fredrikstad.

Tormod Jørgensen fra PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) har i dag vært foreleser hos oss på Høgskolen. PPT er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold til spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som opplever å ha en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon. Jørgensen er rådgiver og sexolog, med autisme og seksualitet som spesialfelt. Dette kunne jo bli interessant! Tema for dagen: Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser.

Tormod Jørgensen startet hele sekvensen med å stille spørsmålstegn til begrepet ”inkluderende”, hva kjennetegner en inkluderende skole? I Norge ønsker vi en skole for alle, men for å kunne inkludere alle må først noen være ekskludert. Jørgensen mente at ordet deltakelse var bedre egnet, deltakelse – på egne premisser! Poenget var at ord er makt, og som lærere har vi en posisjon med mye makt. Som rådgiver for skoler i Fredrikstad kommune møter Jørgensen mange lærere og elever med spesielle behov, han kunne fortelle at all adferd har en fortelling, adferden prøver å formidle noe. ADHD og autisme har vært og er fortsatt omstridte diagnoser, mange tror at diagnosene henger sammen med dårlige foreldre og mangel på oppdragelse. Symptomene kan være til forveksling lik følelsesmessige forstyrrelser som grunnes dårlige oppvekstvilkår eller endringer i tilværelsen som skilsmisse og dårlig økonomi. Lærere skal være profesjonelle, ha empati og ikke antipati, må ha evnen til å ”se” hele historien bak enhver elev. Adferdsbarn blir lett et offer for negativ adferd og avvik, det er derfor utrolig viktig å ha fokus på positive handlinger og mestring. Jeg ser helt klart behovet for mer opplæring i hvordan man møter barn med spesielle utfordringer.

ADHD står for Attention-Deficit Hyperactivity Disorder og har kjernesymptomer som uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Årsakene til diagnosen er en nevrobiologisk forstyrrelse. Det er hjerneområdets frontallapp som er affisert ved ADHD – ubalanse i dopamin.  Biologiske miljøårsaker kan være infeksjoner ved fødsel, miljøgifter og prematuritet. Det er oppdaget en stor sannsynlighet for arvelig biologisk predisposisjon. Det følger mange lærevanske-symptomer med denne diagnosen:

·         Påfallende variabel yteevne i forhold til evnenivå, generell underyting

·         Variabel dagsform, humør og motivasjon

·         Impulsiv arbeidsstil, sent tempo eller for raskt

·         Skrivemotoriske vansker – anstrengende å skrive

·         Lesevansker – få med seg innhold, tempo på grunn av uoppmerksomhet

·         Har kunnskaper, men vansker med å anvende dem

·         Arbeidsminne/minnespenn

·         Eksekutive vansker – igangsetting, organisering, planlegging, fullføre, fokus

·         Variable og inkonsistente resultater på prøver/tester

Skal man som lærer klare å legge til rette for god undervisning for elever med ADHD, bør man ha gode holdninger og noen leveregler. Det er viktig å skape klarhet, oversikt og struktur. En god lærer er alltid godt forberedt – har både plan A og en plan B, har tro på eleven, søker støtte hos administrasjonen/ledelsen og organiserer nødvendig faglig samarbeid. Samtidig må man være kritisk til tradisjonelle undervisningsmetoder. For en elev med ADHD blir metoder som ”ansvar for egen læring”, langsiktige lekse- og prosjektplaner og gruppearbeid vanskelig å forholde seg til. En dyktig lærer reagerer ikke i etterkant, men hun tilrettelegger i forkant! Faste rutiner, oversiktlige og forutsigbare aktivitetsplaner fungerer godt. Pedagogiske opplegg som bygger på elevens interesser og sterke sider er nødvendig, og det bør legges vekt på:

·         Tid – når og hvor lenge

·         Sted – hvor være

·         Personer – med hvem

·         Aktiviteter – hva skal gjøres

Elever med ADHD er ”blinde for tiden”. De har en svak evne til å oppfatte og beregne hvor lang tid ting tar. De har ikke problemer med hva og hvordan ting skal gjøres, men når og hvor. De lever i ”nuet” og har problemer med å se tilbake og å forutse ting. Andre tiltak kan være å legge til rette det fysiske miljøet i klasserommet og sitteplassen med skjerming for å skape oversikt og arbeidsro. Det bør finnes retrettmuligheter for eleven, et rolig sted å gå til ved behov. En til en situasjoner fungerer godt, det samme gjør hyppige tilbakemeldinger og umiddelbare konsekvenser.

Tormod Jørgensen gikk til slutt igjennom diagnosekriterier, forekomst, behandlingslinjen og henvisningsrutiner hos PPT i Fredrikstad. Det ble liten tid til autisme, men så viktig og aktuelt som dagens tema er, bør det absolutt settes opp en forelesning til!

 I dag har Asbjørg Bekkevold fra PPT-tjenesten i Fredrikstad vært på Høgskolen og delt sine erfaringer med oss lærerstudenter. Dagens tema var ”Den inkluderende skolen og tverrfaglig samarbeid”. Hun kunne gi oss et bilde av utfordringene; både som ansatt i PPT-tjenesten gjennom 15 år – og som mor til et sterkt funksjonshemmet barn. Forelesningen ble delt i to på grunn av en undersøkelse i matematikk, forelesningen ble derfor også mye kortere enn planlagt. I første del fikk vi høre om sønnen Theodor og familiens erfaringer, i del to orienterte hun om hvordan PPT-tjenesten er organisert og litt om hva de gjør.

For 11 år siden ble livet til Asbjørg Bekkevold og hennes familie snudd på hodet! Theodor ble født prematurt, hardt rammet av cerebral parese. Et stort hjelpeapparat ble aktivisert for å hjelpe Theodor så mye som mulig. De ble fortalt at fysioterapi var det viktigste i verden for denne lille gutten og i løpet av det første året hadde de hele 50 hjelpere å forholde seg til! Faste undersøkelser på rikshospitalet og andre sykehus, timer hos fysioterapeut, logoped og ortoped gjorde at tiden ikke strakk til. Kontakt med venner og familie ble nedprioritert og Theodor fikk ikke delta i leken med andre barn i barnehagen. Asbjørg sier selv: ”En følge av dette livet, på reise fra avtale til avtale, var at vi tok leken fra barnet vårt”.  Stresset gjorde at hun fikk et sammenbrudd og ble nødt til å ta kontroll selv.

Familien innførte hellig tid mellom 9 og 14, slik at Theodor skulle få sin kvalitetstid i barnehagen og foreldrene kunne være på jobb. For at Theodor skulle bli inkludert, måtte han jo være tilstede! Foreldrene valgte bort noen av hjelpetiltakene for å gi sønnen større livskvalitet, de gikk fra lært hjelpeløshet til selvstendighet.

I dag er Theodor godt inkludert i skolehverdagen, han er svært opptatt av fotball og har mange venner! Foreldrene har hele tiden sett hans sterke sider og gjort det de kan for å gi han en verdig rolle i samhandling med andre. Asbjørg fortalte om en konstant frykt for at Theodor skulle føle seg ensom, isolert og deprimert, med smerter og lidelser. Foreldrene har derfor vært opptatt av å normalisere hverdagene; Theodor skal ha et godt skoletilbud, de skal opprettholde kontakt med venner og familie, ha fritid og ferie, drive hobbyer og knytte kontakt med andre barn.

For å kunne gi Theodor et så meningsfylt liv som mulig har foreldrene hele tiden hatt fokus på holdninger, verdier og menneskesyn. De har kjempet for å gi sønnen en tilfredsstillende tilværelse, både sosialt og faglig. Det er flere perspektiver å ta hensyn til; individet, aktørene og kontekstene.

 I dag har vi hatt besøk av Marianne Grønner, generalsekretær i Dysleksiforbundet. Hun holdt et informativt og lærerikt foredrag om lese- og skrivevansker, hvilke utfordringer vi møter i skolen og ga oss flere tips og ideer om hvordan vi kan legge til rette undervisningen for dyslektikere.

Dysleksi er en form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet (problemer med å knytte riktig lyd til riktig tegn). Begrepet dysleksi kommer av ”dys” og ”lexia”, rett oversatt betyr det ”vansker med ord”. Dysleksi rammer ca. ti prosent av norske elever uavhengig av evnenivå. Elevene har problemer med arbeidsminnet, kortidsminnet og langtidsminnet. Dette fører til at de ”faller ut” ved for mange og for lange opplysninger, som igjen skaper frustrasjon over ikke å mestre. Elevene blir ukonsentrerte og kan fort skape uro i klassen. Videre er det problematisk for elevene å gruppere/kategorisere, oppfatte likheter/ulikheter og å skrive pent da de sliter med finmotorikken. Elever med dysleksi har ofte andre vansker i tillegg; som ADHD/ADD, Asperger og/eller allergi. For tidlig fødte barn kan også være utsatt for generelle lærevansker.

Vi vet at dyslektikere ofte sliter med lav selvtillit, angst, depresjoner, konsentrasjonsproblemer og at de kan bli utsatt for mobbing. Det er derfor viktig å kartlegge lese- og skrivevansker så tidlig som mulig for å kunne sette inn konkrete tiltak som forebygger. Jo tidligere man setter inn tiltak – jo bedre er det! Det koster mindre og gir elevene bedre forutsetninger for læring.

”Vi lærer best når vi trives og vi trives best når vi lærer”

Marianne Grønner kunne fortelle om prosjektet ”Dysleksivennlig skole”, hvor fagfolk og dyslektikere i fellesskap har kommet frem til ulike metoder som skal dreie fokus fra ”Hva som ikke er bra” til ”Hva som kan gjøres for å bli en bedre skole for dyslektikere”. En del skoler er på rett vei (eks. Sjøstrand skole i Kristiansand), mens andre skoler er blinde for barns lese- og skrivevansker. Alle barn skal ha utbytte av læring i skolen, men slik er det dessverre ikke. Fortsatt avslutter mange elever grunnskolen uten å ha lært stort.

I en drømmeskole for dyslektikere stilles det krav til både ledelse, lærere og klasserom. Skoleledelsen må sette krav til lærerne om tilfredsstillende undervisning, ha en systematisk handlingsplan på kartlegging/tester og et registreringssystem som viser leseferdigheter. Skolen må sette inn tiltak for de elever som har lesevansker og arbeide systematisk med evaluering av tiltakene. Lærerne må ha nulltoleranse for mangelfullt læringsutbytte, stille krav til egen metodikk, stille krav til elevene og legge forholdene til rette for et trygt læringsmiljø.  Dyslektikere trenger tid for å finne ord og komme på svar, læreren kan inngå en avtale med eleven om hvordan dette ordnes. Eleven kan gi et tegn når svaret er klart, eleven må også være trygg på at han/hun ikke må lese høyt hvis de ikke vil. Å gi elever like muligheter betyr at elevene må behandles ulikt. For å være sikker på at eleven har utbytte av undervisningen, er det viktig med tett oppfølging. I klasserommet bør elever med dysleksi sitte langt fremme og ved siden av motiverte medelever, eller ”hjelpere” som kan gjenta lærerens instrukser. Det må være mest mulig ro i klassen og oppslag om lekser/timeplan skal være godt synlig på fast plass i rommet.

Tilpasset opplæring blir ofte gjennomført ved å legge lista ned for eleven, det er feil. Utfordringen er å legge til rette undervisningen slik at den treffer elevene på en måte slik at de lærer. Målet til dysleksiforbundet er å belønne skoler som tilrettelegger klasserom og undervisning for dyslektikere. De som gjør det vil oppdage at også andre elever har god nytte av opplegget J

Dagens foreleser: Roald Jensen – har hovedfag i spesialpedagogikk, mange års erfaring fra grunnskole og PPT, statlig avd. leder og spes.ped konsulent, siden 2002 ansatt ved Senter for kompetanseutvikling ved HIØ, har utviklingsarbeid i skolen og TPO som spesialfelt.

Roald Jensen presenterte i dag mange spennende utfordringer i norsk skole. Det overordnete tema for dagen var tilpasset opplæring og hvordan det forstås og praktiseres i skolen.  Vi ble gjort oppmerksomme på at det ikke finnes noen bestemt entydig definisjon på begrepet tilpasset opplæring, som derfor resulterer i flere tolkninger. Begrepet må settes i sammenheng med de oppgavene skolen skal løse på individ-, gruppe- og skolenivå. Lærere, elever, foreldre og skoleeiere har forskjellige oppfatninger av hva tilpasset opplæring betyr. Elever og foreldre har naturlig nok en noe smal begrepsforståelse, for som elev har alle krav på opplæring etter evner og forutsetninger. Foreldrene møter skolen med fokus på individ og læring; hvordan blir tilpasset opplæring gjennomført til det beste for mitt barn? Lærere og skoleeiere har en bredere forståelse av hva tilpasset opplæring skal føre til, de er opptatt av å utvikle skolen og å legge til rette for at alle skal lære!

Hva er så tilpasset opplæring?

”Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar til at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap” 

Lærere og skoleeiere må ha en felles forståelse for å få tillit. Hva viser det av profesjonalitet når det ikke finnes entydighet i hva læring og tilpasset opplæring er? En kollektiv bevissthet og praksis er en dyd av nødvendighet i prosessene som skal foregå i skolen, og vi har alle et ansvar for å utvikle den.

Det finnes flere metoder som fremmer læring – men hvilke er de beste? Med et økt fokus på elevenes individuelle læring, elevmedvirkning, læringsfellesskapet og skolen som en lærende organisasjon kan vi utvikle skolen med ressurser som allerede eksisterer. Mange hevder at skolen er dårlig organisert, med dårlig utnyttelse av ressursene som allerede ligger der!  

3 kriterier for tilpasset opplæring

•          Alle lærer gjennom læringsaktivitetene som læreren tilrettelegger
•          Elevene utvikler forståelse for at læring er viktig for å mestre fremtidige situasjoner
•          Mangfoldet i skolens fellesskap fungerer som en ressurs som bidrar til læring for alle 

Tilpasset opplæring i skolen i dag: 

Vår viktigste oppgave i skolen er å legge til rette slik at alle skal lære. Opplæringens mål – er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode, å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling.

Aldri for sent…

Terje Forsberg har i dag vært hos oss på Høgskolen i Halden og fortalt sin gripende historie. En historie som forteller om en tøff barndom under forferdelige forhold, verre enn noen kan tenke seg. Han skildret en oppvekst med vold, psykisk terror, mobbing, utestenging og rusmisbruk. Det var sterk kost å få høre om et barn som ble steinet, tvunget til å stikke strikkepinner i stikkontakter, slå hodet i en murvegg. Han ble kledd naken og ydmyket for alle på et internat og nesten druknet av sin egen far. Terje Forsberg kom til Lærdal som tiåring, uten fortenner. Det eneste han hadde med seg fra skolegang var evnen til å overleve, etter ti dager på Lærdal skole fikk han merkelappen som evneveik – en merkelapp som fulgte ham i 40 år!

Selv om kulturen i skolen i dag og støtteapparatet rundt har endret seg siden den gang, kan vi aldri få nok påminnelser om hvilket ansvar vi har for å gi barn en trygg oppvekst. ”Det mest vesentlige på skolen er å ha det godt. Kunnskapen kommer av seg selv bare du har det bra og trives! Tall og bokstaver kan man alltid lære seg, men ikke før man har det trygt og godt” (Forsberg) Ferske undersøkelser viser at det i snitt kan være to eller tre barn, i hver eneste norske skoleklasse, som opplever å bli behandlet på en måte som kan sammenlignes med Terje Forsberg sin historie. Han er et levende bevis på at ”Det er aldri for sent å få en lykkelig barndom”, som også er tittelen på boka han har skrevet. Han håper den kan bidra til at andre barn slipper å oppleve det samme som han selv gjorde.

Hans budskap til oss i dag var hvordan vi bør møte barn/elever/mennesker som er kommet skjevt ut. Som lærere må vi inkludere alle, vise omsorg og sørge for at alle kommer med. Være oppmerksom og ta signaler på alvor, gi støtte til de som trenger det mest.  Alle har et utviklingspotensial og de som ligger under snittet har størst potensial. Det er aldri for sent… 

.

Mobbing i skolen – et betydelig problem i norsk grunnskole.

To definisjoner av hva mobbing er:

”En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra én eller flere andre personer” (Olweus)”

Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen.” (Roland)

Mobbing er et stort og alvorlig problem, særlig blant barn og unge. Noen undersøkelser forteller at mobbing i skolen økte på 80- og 90-tallet, men at trenden har snudd de senere år. Vi vet likevel i dag at mobbing har fått andre former og blitt langt mer alvorlig. Ny teknologi har gitt mobberne nye former, vi har i dag både mobiltelefoner og internett. Fire av ti elever (40%) sier at lærere sjelden eller aldri passer på, bryter inn eller følger opp. Dette er skremmende tall!

Det MÅ nytte å jobbe intensivt mot å bekjempe mobbing. Barn og unge trenger grenser og tydelige voksne, i skolen må både elever, lærere og foreldre involveres. Det viktigste for å forebygge mobbing er å være tilstede for barn, vise vennskap og omsorg, gi trygghet og nærhet. Med positive relasjoner lærer barn å bli inkluderende og de forstår at man kan ha et godt forhold til flere. Barn merker når voksne liker å være sammen med det, gode minner skaper positive autoriteter – det trenger barn og unge!