09.04.08 Den flerkulturelle skolen

En flerkulturell skole hva er det? Kari Spernes innledet dagen med å definere en del grunnleggende begreper. Kunnskapsdepartementet har laget en strategiplan for ”Likeverdig opplæring i praksis”. Den skal sikre at alle har de samme rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, religion, seksuell orientering eller funksjonsdyktighet. Strategiplanen har virket siden 2004, men er revidert i 2007. En rekke tiltak er satt i gang, og i den nye revisjonen er det nye tiltak som vil bidra positivt. Man har nemlig sett at skoler kan være med på å forsterke forskjeller!

En flerkulturell skole kjennetegnes ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldre og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling. (Kunnskapsdepartementet)

Kari tok oss med på en historisk reise for å avkrefte myten om innvandring som et nytt fenomen. Allerede på 1200-tallet ble konkurranseargumenter brukt for å gjennomføre innvandringsrestriksjoner. Fremmedfiendtlige argumenter dukket opp på 1600-tallet, og en rekke andre argumenter er blitt brukt opp igjennom tidene. På seks år snudde vi helt om i innvandringspolitikken. Fra St.meld. 45, 1968-69: ”Vi må regne med at flere utlendinger vil bo og arbeide i Norge… denne utviklingen må betraktes som naturlig og ønskelig, og det bør fra myndighetenes side legges minst mulig hindringer for dette”, til full innvandringsstopp i 1975! Hva skjedde? Den gangen tok Norge i hovedsak imot pakistanere og tyrkere, vi erfarte at det kom mennesker som gjorde ting på andre måter enn det vi var vant til.

Identitet – hva gjør oss til den vi er? Som innvandrer er man ukjent og sårbar i alt det ukjente. Familien, ætt/slekt, nasjonalitet/statsborgerskap, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse/yrke, sosial klasse, navn, kultur, religion, livsstil, politikk og individualitet er alle viktige trekk som er med på å forme identiteten til hvert enkelt menneske. Vi mennesker har flere identiteter, de er skiftende og ustabile – avhengig av hvilke situasjoner vi er i. Det er viktig å skille på individuell identitet og kollektiv identitet. Det første er hvordan en person oppfatter seg selv, det andre er hvilke grupper en person føler seg knyttet til. Mange nordmenn generaliserer og plasserer personer med minoritetsbakgrunn som representanter for ”de kriminelle”. Det er svært uheldig, et tegn på uvitenhet. Vi må behandle hvert individ som enkeltindivider!

Alle mennesker har en form for tilhørighet, enten det er på et religiøst -, etnisk – eller klasse grunnlag, på grunn av alder eller kjønn. Å tape sin tilhørighet kan være å skifte språk, navn, klesdrakt, matvaner, tradisjoner eller religiøse markeringer. Det kan få store konsekvenser for den som føler at tilhørigheten er truet. Vi har i tillegg ulike kulturforståelser, kultur kan være så mangt. Det oppleves veldig forskjellig fra person til person, vi kan skille mellom det tradisjonelle samfunnet og det moderne samfunnet. Gode innlemmingsstrategier er avgjørende for god integrering, som er et mål for skole og barnehage. Regjeringen arbeider mot rasisme og for et tolerant, flerkulturelt samfunn. Det finnes ulike strategier for innlemming i samfunnet, både gode og dårlige løsninger:

·         Segregering – beholder sin opprinnelige identitet

·         Assimilering – blir norsk, gir avkall på den opprinnelige identiteten

·         Integrering – tar var på det man har med seg, tilpasser seg det nye (2 kulturer møtes)

·         Inkludering – er ikke skikkelig definert, blir brukt forskjellig

Det er ingen tvil om at de som klarer seg aller best hører til i gruppen integrering.  Dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men som også gjør bruk av vertslandets kultur. De velger seg det beste fra begge verdener og scorer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet.

For en god integrering i skolen må det samarbeides med hjemmet. Som lærere er vi forplikta til å skape et godt foreldresamarbeid, vi er pålagt fra Barneloven.

 ”Dersom skolen skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner hverandre og hverandres barn.” (Generell del, K06)

All forskning viser at samarbeid hjem skole er utrolig viktig. For å skape tilhørighet og trygghet, hos både elever og foreldre. En forståelse av hverandres kulturer er nødvendig for å oppnå respekt begge veier. Både skolen og hjemmet har de beste intensjoner for eleven, det skal det ikke være tvil om. Til slutt så vi en film, laget av pedagogisk senter i Fredrikstad.