26.03.08 ADHD og autismeforstyrrelser

Tormod Jørgensen fra PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) har i dag vært foreleser hos oss på Høgskolen. PPT er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold til spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som opplever å ha en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon. Jørgensen er rådgiver og sexolog, med autisme og seksualitet som spesialfelt. Dette kunne jo bli interessant! Tema for dagen: Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser.

Tormod Jørgensen startet hele sekvensen med å stille spørsmålstegn til begrepet ”inkluderende”, hva kjennetegner en inkluderende skole? I Norge ønsker vi en skole for alle, men for å kunne inkludere alle må først noen være ekskludert. Jørgensen mente at ordet deltakelse var bedre egnet, deltakelse – på egne premisser! Poenget var at ord er makt, og som lærere har vi en posisjon med mye makt. Som rådgiver for skoler i Fredrikstad kommune møter Jørgensen mange lærere og elever med spesielle behov, han kunne fortelle at all adferd har en fortelling, adferden prøver å formidle noe. ADHD og autisme har vært og er fortsatt omstridte diagnoser, mange tror at diagnosene henger sammen med dårlige foreldre og mangel på oppdragelse. Symptomene kan være til forveksling lik følelsesmessige forstyrrelser som grunnes dårlige oppvekstvilkår eller endringer i tilværelsen som skilsmisse og dårlig økonomi. Lærere skal være profesjonelle, ha empati og ikke antipati, må ha evnen til å ”se” hele historien bak enhver elev. Adferdsbarn blir lett et offer for negativ adferd og avvik, det er derfor utrolig viktig å ha fokus på positive handlinger og mestring. Jeg ser helt klart behovet for mer opplæring i hvordan man møter barn med spesielle utfordringer.

ADHD står for Attention-Deficit Hyperactivity Disorder og har kjernesymptomer som uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Årsakene til diagnosen er en nevrobiologisk forstyrrelse. Det er hjerneområdets frontallapp som er affisert ved ADHD – ubalanse i dopamin.  Biologiske miljøårsaker kan være infeksjoner ved fødsel, miljøgifter og prematuritet. Det er oppdaget en stor sannsynlighet for arvelig biologisk predisposisjon. Det følger mange lærevanske-symptomer med denne diagnosen:

·         Påfallende variabel yteevne i forhold til evnenivå, generell underyting

·         Variabel dagsform, humør og motivasjon

·         Impulsiv arbeidsstil, sent tempo eller for raskt

·         Skrivemotoriske vansker – anstrengende å skrive

·         Lesevansker – få med seg innhold, tempo på grunn av uoppmerksomhet

·         Har kunnskaper, men vansker med å anvende dem

·         Arbeidsminne/minnespenn

·         Eksekutive vansker – igangsetting, organisering, planlegging, fullføre, fokus

·         Variable og inkonsistente resultater på prøver/tester

Skal man som lærer klare å legge til rette for god undervisning for elever med ADHD, bør man ha gode holdninger og noen leveregler. Det er viktig å skape klarhet, oversikt og struktur. En god lærer er alltid godt forberedt – har både plan A og en plan B, har tro på eleven, søker støtte hos administrasjonen/ledelsen og organiserer nødvendig faglig samarbeid. Samtidig må man være kritisk til tradisjonelle undervisningsmetoder. For en elev med ADHD blir metoder som ”ansvar for egen læring”, langsiktige lekse- og prosjektplaner og gruppearbeid vanskelig å forholde seg til. En dyktig lærer reagerer ikke i etterkant, men hun tilrettelegger i forkant! Faste rutiner, oversiktlige og forutsigbare aktivitetsplaner fungerer godt. Pedagogiske opplegg som bygger på elevens interesser og sterke sider er nødvendig, og det bør legges vekt på:

·         Tid – når og hvor lenge

·         Sted – hvor være

·         Personer – med hvem

·         Aktiviteter – hva skal gjøres

Elever med ADHD er ”blinde for tiden”. De har en svak evne til å oppfatte og beregne hvor lang tid ting tar. De har ikke problemer med hva og hvordan ting skal gjøres, men når og hvor. De lever i ”nuet” og har problemer med å se tilbake og å forutse ting. Andre tiltak kan være å legge til rette det fysiske miljøet i klasserommet og sitteplassen med skjerming for å skape oversikt og arbeidsro. Det bør finnes retrettmuligheter for eleven, et rolig sted å gå til ved behov. En til en situasjoner fungerer godt, det samme gjør hyppige tilbakemeldinger og umiddelbare konsekvenser.

Tormod Jørgensen gikk til slutt igjennom diagnosekriterier, forekomst, behandlingslinjen og henvisningsrutiner hos PPT i Fredrikstad. Det ble liten tid til autisme, men så viktig og aktuelt som dagens tema er, bør det absolutt settes opp en forelesning til!