16.04.08 Profesjonsferdigheter og yrkesetiske dilemmaer

”Når starten er god, tjener alle på det!” Thorbjørn Karlsen, som er koordinator for programmet ”Ny som lærer”, informerte om mentorvirksomheten for nyutdannede lærere i barnehager, grunnskoler og videregående opplæring. Intensjonen for programmet er blant annet å bidra til at nyutdannede reflekterer over egen praksis, blir trygge og videreutvikler seg som lærere og fortsetter i yrket. Den veiledning og oppfølging programmet gir, er med på å sikre at jeg som nyutdannet lærer kjenner meg velkommen og opplever å være etterspurt. Veilederne vil spille en viktig rolle, de skal stabilisere forventninger og krav vi har til oss selv og fra omgivelsene. Programmet er for alle nyutdannede lærere i midlertidige eller faste stillinger, med mindre enn to års sammenhengende praksis. Jeg fikk et veldig positivt inntrykk av programmet, det er godt å tenke på at jeg ikke er helt alene med alle utfordringer og forventninger den dagen jeg skal ut i skolen!

I basisgrupper skulle vi drøfte hva en lærer bør ha ansvar for, og hva som gjør oss til profesjonelle lærere – hva er vår særegne kompetanse? Vi kom frem til at en lærer må ha ansvar for elevens læring knyttet opp mot læreplanen. Like viktig er å skape et godt klassemiljø, som sikrer gode forutsetninger for læring! Vi lærer best når vi trives, og vi trives best når vi lærer. Lærere har selv et eget ansvar for å kunne faget sitt, det er en viktig forutsetning for god undervisning. En lærer må ha evnen til å skape ro og gi elevene en god opplevelse av å være på skolen. Derfor er det avgjørende med et godt samarbeid med hjemmet. En profesjonell lærer bruker sin fagkompetanse og sine erfaringer på en positiv måte, han eller hun benytter sin pedagogiske innsikt ved å legge til rette for variasjon i organisering og intensitet i opplæringen.

Erik Otto Lund hadde en forelesning med fokus rettet mot ”Skolens syn på den profesjonelle lærer”. Lund er rektor ved Gressvik Ungdomsskole, og skolen har erfaringer fra studenter i praksis. Han snakket om forventninger til nyutdannede lærere og gjorde oss oppmerksomme på at det er en tøff og utfordrende jobb. Det visste nok de aller fleste av oss! Han begynte med å snakke om ”oppdraget”, hvor vi fulgte opp med spørsmålet ”mission impossible?”. alle lærere, Både nye og erfarne må kjenne planverket! Vi er bundet av opplæringsloven og forskriftene til loven, vi må ha god forståelse av Kunnskapsløftets tre deler; Generell del, Prinsipper for opplæringa (Læringsplakaten) og til Fagplandelen – som sier noe om formål med faget, kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.

En god lærer legger til rette for gode læringssituasjoner, legger til rette for variasjon i bruk av ulike arbeidsmåter, ulikt lærestoff og læremidler. Tilpasset opplæring skal være variasjon, viktig å se enkelteleven. En god lærer må ha kunnskap om foreldre-skole-samarbeid, kunne samarbeide med kollegaer for å drive skoleutvikling – være en del av en lærende organisasjon. Rektor Lund forventer et konstruktivistisk læringssyn, en elevaktiv skole og gode holdninger!

En god lærer skal være lederen av elevenes arbeidsfellesskap, være en tydelig voksen, kunne ta avgjørelser i klasserommet, være et forbilde og en god rollemodell, være sterk faglig, være lojal og ha autoritet. Norske elever er selvstendige og har masse selvtillit, de er kreative og engasjerte. Rektor Lund kunne fortelle at over 30 % av elevene mener det er plagsomt mye uro i timene og at lærere kommer ofte for sent.

Til slutt fikk vi en forsikring om at det er svært spennende å arbeide i skolen, det finnes mange hyggelige elever, men også noen utfordringer. Hva gjør en god lærer når det oppstår uventede situasjoner? Han eller hun har kontroll, har alltid en plan A, B og C J Undersøkelser viser at den faktor som teller mest for elevene, er læreren. Den engasjerte og positive læreren som bryr seg om elevene, har mye å gå på!

To nyutdannede lærere fortalte om sitt møte med skolen, hvor de hadde svært ulike erfaringer. Det var nyttige historier og ta med seg. På slutten av dagen ble vi delt i mindre grupper og fikk stille spørsmål, dele erfaringer og synspunkter med de nyutdannede lærerne.

Dette var en svært innholdsrik dag og jeg har fått med meg flere nyttige ting. Det var utrolig godt å få høre om overgangen fra å være student til å bli lærer! Betryggende å kjenne til programmet ”Ny som lærer”.

09.04.08 Den flerkulturelle skolen

En flerkulturell skole hva er det? Kari Spernes innledet dagen med å definere en del grunnleggende begreper. Kunnskapsdepartementet har laget en strategiplan for ”Likeverdig opplæring i praksis”. Den skal sikre at alle har de samme rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, religion, seksuell orientering eller funksjonsdyktighet. Strategiplanen har virket siden 2004, men er revidert i 2007. En rekke tiltak er satt i gang, og i den nye revisjonen er det nye tiltak som vil bidra positivt. Man har nemlig sett at skoler kan være med på å forsterke forskjeller!

En flerkulturell skole kjennetegnes ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldre og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling. (Kunnskapsdepartementet)

Kari tok oss med på en historisk reise for å avkrefte myten om innvandring som et nytt fenomen. Allerede på 1200-tallet ble konkurranseargumenter brukt for å gjennomføre innvandringsrestriksjoner. Fremmedfiendtlige argumenter dukket opp på 1600-tallet, og en rekke andre argumenter er blitt brukt opp igjennom tidene. På seks år snudde vi helt om i innvandringspolitikken. Fra St.meld. 45, 1968-69: ”Vi må regne med at flere utlendinger vil bo og arbeide i Norge… denne utviklingen må betraktes som naturlig og ønskelig, og det bør fra myndighetenes side legges minst mulig hindringer for dette”, til full innvandringsstopp i 1975! Hva skjedde? Den gangen tok Norge i hovedsak imot pakistanere og tyrkere, vi erfarte at det kom mennesker som gjorde ting på andre måter enn det vi var vant til.

Identitet – hva gjør oss til den vi er? Som innvandrer er man ukjent og sårbar i alt det ukjente. Familien, ætt/slekt, nasjonalitet/statsborgerskap, etnisk tilhørighet, hjemsted, språk, kjønn, alder, utdannelse/yrke, sosial klasse, navn, kultur, religion, livsstil, politikk og individualitet er alle viktige trekk som er med på å forme identiteten til hvert enkelt menneske. Vi mennesker har flere identiteter, de er skiftende og ustabile – avhengig av hvilke situasjoner vi er i. Det er viktig å skille på individuell identitet og kollektiv identitet. Det første er hvordan en person oppfatter seg selv, det andre er hvilke grupper en person føler seg knyttet til. Mange nordmenn generaliserer og plasserer personer med minoritetsbakgrunn som representanter for ”de kriminelle”. Det er svært uheldig, et tegn på uvitenhet. Vi må behandle hvert individ som enkeltindivider!

Alle mennesker har en form for tilhørighet, enten det er på et religiøst -, etnisk – eller klasse grunnlag, på grunn av alder eller kjønn. Å tape sin tilhørighet kan være å skifte språk, navn, klesdrakt, matvaner, tradisjoner eller religiøse markeringer. Det kan få store konsekvenser for den som føler at tilhørigheten er truet. Vi har i tillegg ulike kulturforståelser, kultur kan være så mangt. Det oppleves veldig forskjellig fra person til person, vi kan skille mellom det tradisjonelle samfunnet og det moderne samfunnet. Gode innlemmingsstrategier er avgjørende for god integrering, som er et mål for skole og barnehage. Regjeringen arbeider mot rasisme og for et tolerant, flerkulturelt samfunn. Det finnes ulike strategier for innlemming i samfunnet, både gode og dårlige løsninger:

·         Segregering – beholder sin opprinnelige identitet

·         Assimilering – blir norsk, gir avkall på den opprinnelige identiteten

·         Integrering – tar var på det man har med seg, tilpasser seg det nye (2 kulturer møtes)

·         Inkludering – er ikke skikkelig definert, blir brukt forskjellig

Det er ingen tvil om at de som klarer seg aller best hører til i gruppen integrering.  Dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men som også gjør bruk av vertslandets kultur. De velger seg det beste fra begge verdener og scorer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet.

For en god integrering i skolen må det samarbeides med hjemmet. Som lærere er vi forplikta til å skape et godt foreldresamarbeid, vi er pålagt fra Barneloven.

 ”Dersom skolen skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner hverandre og hverandres barn.” (Generell del, K06)

All forskning viser at samarbeid hjem skole er utrolig viktig. For å skape tilhørighet og trygghet, hos både elever og foreldre. En forståelse av hverandres kulturer er nødvendig for å oppnå respekt begge veier. Både skolen og hjemmet har de beste intensjoner for eleven, det skal det ikke være tvil om. Til slutt så vi en film, laget av pedagogisk senter i Fredrikstad.

 

26.03.08 ADHD og autismeforstyrrelser

Tormod Jørgensen fra PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) har i dag vært foreleser hos oss på Høgskolen. PPT er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i forhold til spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne som opplever å ha en vanskelig opplærings- eller oppvekstsituasjon. Jørgensen er rådgiver og sexolog, med autisme og seksualitet som spesialfelt. Dette kunne jo bli interessant! Tema for dagen: Den inkluderende skole med fokus på ADHD og autismeforstyrrelser.

Tormod Jørgensen startet hele sekvensen med å stille spørsmålstegn til begrepet ”inkluderende”, hva kjennetegner en inkluderende skole? I Norge ønsker vi en skole for alle, men for å kunne inkludere alle må først noen være ekskludert. Jørgensen mente at ordet deltakelse var bedre egnet, deltakelse – på egne premisser! Poenget var at ord er makt, og som lærere har vi en posisjon med mye makt. Som rådgiver for skoler i Fredrikstad kommune møter Jørgensen mange lærere og elever med spesielle behov, han kunne fortelle at all adferd har en fortelling, adferden prøver å formidle noe. ADHD og autisme har vært og er fortsatt omstridte diagnoser, mange tror at diagnosene henger sammen med dårlige foreldre og mangel på oppdragelse. Symptomene kan være til forveksling lik følelsesmessige forstyrrelser som grunnes dårlige oppvekstvilkår eller endringer i tilværelsen som skilsmisse og dårlig økonomi. Lærere skal være profesjonelle, ha empati og ikke antipati, må ha evnen til å ”se” hele historien bak enhver elev. Adferdsbarn blir lett et offer for negativ adferd og avvik, det er derfor utrolig viktig å ha fokus på positive handlinger og mestring. Jeg ser helt klart behovet for mer opplæring i hvordan man møter barn med spesielle utfordringer.

ADHD står for Attention-Deficit Hyperactivity Disorder og har kjernesymptomer som uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Årsakene til diagnosen er en nevrobiologisk forstyrrelse. Det er hjerneområdets frontallapp som er affisert ved ADHD – ubalanse i dopamin.  Biologiske miljøårsaker kan være infeksjoner ved fødsel, miljøgifter og prematuritet. Det er oppdaget en stor sannsynlighet for arvelig biologisk predisposisjon. Det følger mange lærevanske-symptomer med denne diagnosen:

·         Påfallende variabel yteevne i forhold til evnenivå, generell underyting

·         Variabel dagsform, humør og motivasjon

·         Impulsiv arbeidsstil, sent tempo eller for raskt

·         Skrivemotoriske vansker – anstrengende å skrive

·         Lesevansker – få med seg innhold, tempo på grunn av uoppmerksomhet

·         Har kunnskaper, men vansker med å anvende dem

·         Arbeidsminne/minnespenn

·         Eksekutive vansker – igangsetting, organisering, planlegging, fullføre, fokus

·         Variable og inkonsistente resultater på prøver/tester

Skal man som lærer klare å legge til rette for god undervisning for elever med ADHD, bør man ha gode holdninger og noen leveregler. Det er viktig å skape klarhet, oversikt og struktur. En god lærer er alltid godt forberedt – har både plan A og en plan B, har tro på eleven, søker støtte hos administrasjonen/ledelsen og organiserer nødvendig faglig samarbeid. Samtidig må man være kritisk til tradisjonelle undervisningsmetoder. For en elev med ADHD blir metoder som ”ansvar for egen læring”, langsiktige lekse- og prosjektplaner og gruppearbeid vanskelig å forholde seg til. En dyktig lærer reagerer ikke i etterkant, men hun tilrettelegger i forkant! Faste rutiner, oversiktlige og forutsigbare aktivitetsplaner fungerer godt. Pedagogiske opplegg som bygger på elevens interesser og sterke sider er nødvendig, og det bør legges vekt på:

·         Tid – når og hvor lenge

·         Sted – hvor være

·         Personer – med hvem

·         Aktiviteter – hva skal gjøres

Elever med ADHD er ”blinde for tiden”. De har en svak evne til å oppfatte og beregne hvor lang tid ting tar. De har ikke problemer med hva og hvordan ting skal gjøres, men når og hvor. De lever i ”nuet” og har problemer med å se tilbake og å forutse ting. Andre tiltak kan være å legge til rette det fysiske miljøet i klasserommet og sitteplassen med skjerming for å skape oversikt og arbeidsro. Det bør finnes retrettmuligheter for eleven, et rolig sted å gå til ved behov. En til en situasjoner fungerer godt, det samme gjør hyppige tilbakemeldinger og umiddelbare konsekvenser.

Tormod Jørgensen gikk til slutt igjennom diagnosekriterier, forekomst, behandlingslinjen og henvisningsrutiner hos PPT i Fredrikstad. Det ble liten tid til autisme, men så viktig og aktuelt som dagens tema er, bør det absolutt settes opp en forelesning til!