05.03.08 Dysleksi

 I dag har vi hatt besøk av Marianne Grønner, generalsekretær i Dysleksiforbundet. Hun holdt et informativt og lærerikt foredrag om lese- og skrivevansker, hvilke utfordringer vi møter i skolen og ga oss flere tips og ideer om hvordan vi kan legge til rette undervisningen for dyslektikere.

Dysleksi er en form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet (problemer med å knytte riktig lyd til riktig tegn). Begrepet dysleksi kommer av ”dys” og ”lexia”, rett oversatt betyr det ”vansker med ord”. Dysleksi rammer ca. ti prosent av norske elever uavhengig av evnenivå. Elevene har problemer med arbeidsminnet, kortidsminnet og langtidsminnet. Dette fører til at de ”faller ut” ved for mange og for lange opplysninger, som igjen skaper frustrasjon over ikke å mestre. Elevene blir ukonsentrerte og kan fort skape uro i klassen. Videre er det problematisk for elevene å gruppere/kategorisere, oppfatte likheter/ulikheter og å skrive pent da de sliter med finmotorikken. Elever med dysleksi har ofte andre vansker i tillegg; som ADHD/ADD, Asperger og/eller allergi. For tidlig fødte barn kan også være utsatt for generelle lærevansker.

Vi vet at dyslektikere ofte sliter med lav selvtillit, angst, depresjoner, konsentrasjonsproblemer og at de kan bli utsatt for mobbing. Det er derfor viktig å kartlegge lese- og skrivevansker så tidlig som mulig for å kunne sette inn konkrete tiltak som forebygger. Jo tidligere man setter inn tiltak – jo bedre er det! Det koster mindre og gir elevene bedre forutsetninger for læring.

”Vi lærer best når vi trives og vi trives best når vi lærer”

Marianne Grønner kunne fortelle om prosjektet ”Dysleksivennlig skole”, hvor fagfolk og dyslektikere i fellesskap har kommet frem til ulike metoder som skal dreie fokus fra ”Hva som ikke er bra” til ”Hva som kan gjøres for å bli en bedre skole for dyslektikere”. En del skoler er på rett vei (eks. Sjøstrand skole i Kristiansand), mens andre skoler er blinde for barns lese- og skrivevansker. Alle barn skal ha utbytte av læring i skolen, men slik er det dessverre ikke. Fortsatt avslutter mange elever grunnskolen uten å ha lært stort.

I en drømmeskole for dyslektikere stilles det krav til både ledelse, lærere og klasserom. Skoleledelsen må sette krav til lærerne om tilfredsstillende undervisning, ha en systematisk handlingsplan på kartlegging/tester og et registreringssystem som viser leseferdigheter. Skolen må sette inn tiltak for de elever som har lesevansker og arbeide systematisk med evaluering av tiltakene. Lærerne må ha nulltoleranse for mangelfullt læringsutbytte, stille krav til egen metodikk, stille krav til elevene og legge forholdene til rette for et trygt læringsmiljø.  Dyslektikere trenger tid for å finne ord og komme på svar, læreren kan inngå en avtale med eleven om hvordan dette ordnes. Eleven kan gi et tegn når svaret er klart, eleven må også være trygg på at han/hun ikke må lese høyt hvis de ikke vil. Å gi elever like muligheter betyr at elevene må behandles ulikt. For å være sikker på at eleven har utbytte av undervisningen, er det viktig med tett oppfølging. I klasserommet bør elever med dysleksi sitte langt fremme og ved siden av motiverte medelever, eller ”hjelpere” som kan gjenta lærerens instrukser. Det må være mest mulig ro i klassen og oppslag om lekser/timeplan skal være godt synlig på fast plass i rommet.

Tilpasset opplæring blir ofte gjennomført ved å legge lista ned for eleven, det er feil. Utfordringen er å legge til rette undervisningen slik at den treffer elevene på en måte slik at de lærer. Målet til dysleksiforbundet er å belønne skoler som tilrettelegger klasserom og undervisning for dyslektikere. De som gjør det vil oppdage at også andre elever har god nytte av opplegget J